Den mørke sannheten om kalkunen

Jeg har vansker med å skrive dette innlegget, da det gjør vondt i hjertet mitt å se hvordan de fleste kalkuner her i Norge, faktisk har det. Ikke bare er det ordene jeg leser som stikker, men bildene sier enda mer. Samtidig har jeg et sterkt behov for å opplyse om dette, da disse vakre dyrene ikke har noen stemme. Vi er deres stemme, og det tar jeg alvorlig.

Dyrevernalliansen hadde en kampanje høsten 2019, hvor de ønsket å belyse dyrenes velferd i Norge. De la vekt på barn og deres spørsmål rund dette, som kan være utfordrende å svare på – både av hensyn til barnas “beste” og manglende kunnskap hos de voksne.

Her er et utdrag fra kampanjen:

“– Mamma, hvor bor kalkunen? Barn spør om mye forskjellig. Hva sier du når sannheten kan gi barna mareritt? Det er vanskelig å svare ærlig. Vi vil så gjerne gi alle barn en verden hvor man ikke trenger å lyve for at de ikke skal få mareritt. Jeg håper du vil hjelpe.

Sannheten er at kalkunene lever i mørket. De store kalkunene er altfor mange på altfor liten plass. Hallen er mørk for å hindre at frustrerte og understimulerte kalkuner går løs på hverandre. Luften er vond å puste inn. Du vil ikke lyve til barna, men sannheten er trist å fortelle.

Om barna dine skulle besøkt en kalkungård, måtte de brukt maske for ikke å skade lungene. Så dårlig er luften der inne. Der hvor kalkunen tvinges til å leve hele livet. Kalkuner som er ekstra sensitive i luftveiene. I den mørke hallen virvler støv rundt i luften. Støv fra tusenvis av kalkuner som går tett sammen. Avføringen fra flere tusen fugler gjør luften full av skadelige gasser, og gjør det ubehagelig å puste. Avføringen gjør også at underlaget kan bli etsende.

Hvordan skulle du forklart et barn hvorfor kalkunene hadde stygge sår? Den eneste gangen fuglene slipper ut av hallen, er når de stables tett i kasser, pakkes som råvare og fraktes til slakteriet. Aldri skal de få kjenne solen varme. Aldri puste frisk luft. Aldri se blå himmel. Aldri leke ute. Aldri vagle i trær og føle seg trygge oppe i høyden, slik som våre barn føler seg trygge under dyna.

Det er pinlig at vi forteller barn at de skal være snille mot dyr, samtidig som vi ikke vil si hva som foregår i industrilandbruket. At det fødes dyr her i Norge som drepes samme dag, fordi geitebukker og hane kyllinger ikke kan brukes til melke eller eggproduksjon. At kyllingers første dag er på samlebånd, hvor de fortvilte ropene etter mamma nesten overdøves av fabrikkbråket”.

Utdrag fra dyrevernalliansen

Personlig mener jeg det er viktig å være ærlig med barn, ta deres spørsmål på alvor, samtidig møte dem på deres nivå når det kommer til formidling. Mange vil nok beskytte barna sine fra sannheten, fordi den er grusom. Det har jeg respekt og forståelse for. Dog jeg tenker at dette kan bidra til en usann virkelighet, hvor barn tror at dyrevelferden i Norge er så bra, og dette blir deres “sannhet”. Hva vil det gagne de dyrene som lider?

Livet til kalkunen

Sannheten er at det er 4-5 kalkuner per kvadratmeter. De er avlet for å vokse ekstremt fort, som gir høy risiko for beinlidelser og andre helseproblemer. Kalkunene har problemer med å stå oppreist og bevege seg normalt. Og den unormale størrelsen har gjort hannene så store at de ikke lenger kan gjennomføre naturlig parring.

Maten serveres uten at kalkunene trenger å lete, og de har ingen form for sysselsetting. Dermed blir de frustrerte og de får adferdsproblemer. Panikkreaksjoner og skadelig hakking regnes som de vanligste adferdsproblemene. Bildene under er fra Dyrevernalliansen. 

Til tross for at kalkunen har behov for dagslys (UV-lys) for å orientere seg og gjenkjenne hverandre, har ikke hallene de bor i vinduer. Elektrisk halvdempet belysning gjør kalkunene passive, og brukes for å hindre hakking og hysteri.

Avføringen fra flere tusen dyr kan føre til sviskader under føttene eller brystet. Høye konsentrasjoner av ammoniakk gjør at luftveislidelser er vanlig. Sammen med den høye dyretettheten gir dette et høyt smittepress. Fôret tilsettes derfor rutinemessig medisinen koksidiotika (en form for antibiotika) for å unngå sykdom.

De gode nyhetene

Det finnes noen fine hjem for kalkunene. Homlagarden er en av de, som viser respekt for dyrenes velferd, og behandler de med kjærlighet. Med sin lidenskap for fugl og mange års erfaring og kunnskap om kalkun og kylling, har Bjørn Brynjolf Pedersen bygd opp Homlagarden. I dag har bedriften en årlig produksjon av økologiske kalkun og kylling på flere bruk i Hardanger og Hordaland. Bildene under er fra Homlagarden.

“Grunnen til at me ynskjer oss kalkun og kylling av seintvaksande raser er dyrevelferd og kvalitet på kjøttet. Fuglane veks i eit naturleg tempo og utviklar ein sterk og frisk beinstruktur, muskulatur og indre organ. Fuglane beveger seg raskt og er glad for å kome ut på beite. Kjøttet av desse fuglane har smak, farge og konsistens av beste kvalitet!”

Bjørn Brynjolf Pedersen – Eier av Homlagarden

Kalkunen trenger din hjelp

For å påvirke næringsliv og politikere kreves det mye arbeid. Støtteordninger må belønne bedre dyrevelferd, og næringslivet må ta dyreetiske valg, og forbrukerne må få mulighet til å velge mat fra dyr med bedre dyrevelferd. Dette kan du gjøre ved å opplyse flere om sannheten, ta bevisste valg når du handler kjøtt, og støtte dyrene ved å bli fadder – eller gi et bidrag. Dette kan gjøres via dyrevern.no

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette innlegget. Hensikten er ikke å snakke ned om noen i næring- og landbruksindustrien, men belyse sannheten. Det kommer fra kjærlighet, ikke hat. Det er flere aktører som er involvert, og behovet for bedre samarbeid, kommunikasjon og dyreetiske valg vil forhåpentligvis kunne endre dagens utfordringer.

Ble dette tungt å ta inn? Her er litt positiv inspirasjon 🙂

Kjærleik fra

kalkunen

Legg gjerne igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.